Når Vidar Ari Jónsson setter inn høygiret kan motstanders back risikerer å stå igjen askefast. Høyrebacken i Brann skal bli hans, koste hva det koste vil.
Han føyer seg inn i en lang rekke islandske spillere som har ikledd seg Brann-drakt, Vidar Ari Jónsson. Noen av hans landsmenn har gjort seg svært så bemerket i Bergen, andre har hatt mer anonyme karriere i Brann.
For Jónsson var overgangen fra islandsk til norsk fotball stor. På Island spilles stort sett seriekampene for noen hundre tilskuere. Vidar Ari fikk sin seriedebut for Brann på selveste 16. mai. Foran et fullsatt Brann Stadion fikk 23-åringen æren av å sette Branns femte og siste mål i nedsablingen av Sandefjord.
– Det var en helt fantastisk opplevelse. At jeg fikk scoret et mål også, som ikke skjer så ofte, var bare en stor bonus for meg. Å spille foran fulle tribuner, score mål og høre folk skrike navnet mitt, hva skal man si, det var virkelig en stor opplevelse og et godt minne for meg. At jeg scoret foran supportertribunen gjorde det hele helt perfekt for meg.
I det hele tatt ble det minnerike og fine maidager for backen. Dagen etter bar det tradisjon tro for Brann-spillerne til sentrum og vandring gjennom byens gater hvor spillerne ble hyllet etter storseieren dagen i forveien.
– Jeg viste at nasjonaldagen ble feiret skikkelig her, men jeg var på ingen måte forberedt på hva som skulle møte oss i sentrum den dagen. Paraden (journ. anm. prosesjonen) i byen – jeg tror jeg aldri har sett så mange mennesker ute før. Det var virkelig en stor opplevelse. Det var fine dager for meg, til og med været var fint på 17. mai, sier han lattermildt.
Har plukket opp hansken
Starten av Brann-karrieren ble ikke den enkleste for forsvarsspilleren. Rødtrøyene innledet sesongen med godt og stabilt spill. Amin Nouri gjorde sine saker bra på høyrebacken, noe som resulterte i lite spilletid for Branns nye nummer seks. Men islendingen har vist at det skal mer til for å knekke ham, og utover i sesongen har det blitt mer og mer spilletid på Jónsson .
– På Island var jeg vant til å spille 90 minutter hver kamp, så klart det var tøft til å begynne med. Her er det en annen konkurransesituasjon. I begynnelsen ble det ikke så mye spilletid på meg, men i det siste har jeg forbedret spillet mitt mye og vil fortsette å gjøre det i fremtiden.
– Jeg vil selvsagt spille hver kamp. Men jeg kan også forstå at trenerne valgte å gjøre få forandringer på laget tidlig i sesongen. Vi vant mange kamper og gjorde det bra. Jeg prøvde bare å være fokusert på det jeg kunne gjøre noe med, og forsette å stå på på treningene. Det er åpenbart frustrerende ikke å få spille, men Amin har gjort en veldig god jobb. I det siste har jeg vært mer involvert og vi har vunnet noen kamper, og det er jeg selvsagt glad for. Jeg håper det kan fortsette slik for meg og laget.
Vil du beskrive deg selv som et talent- eller treningsprodukt?
– Grunnen til at jeg er proff nå tror jeg skyldes en miks av talent og stå-på-vilje. Da jeg var liten fikk jeg høre at jeg var god i fotball og jeg har vært involvert på U-landslagene til Island. For 5-6 år siden begynte jeg å legge ned en ekstra innsats i form av mer målrettet trening og den innsatsen begynner å gi avkastning nå. Så litt talent har jeg alltid hatt, men mest av alt har jeg trent og stått på. Som de sier, hardt arbeid slår talent.
Er det noen personer som har betydd ekstra mye for at du er den spilleren du er i dag?
– Min tidligere trener på Island, Ágúst Gylfason, var den som så at jeg kunne bli god som back, så han skylder jeg mye. Han gjorde meg til en bedre spiller og jeg kan takke ham mye for at jeg er den spilleren jeg er i dag. Før det gikk jeg og min far på banen i nærheten av der vi bodde for å trene. Og siden jeg møtte min kjæreste har hun vært en stor støtte for meg. Hun er min største fan. Hun elsker å pushe meg og støtter meg hele tiden. Så det er de tre jeg vil trekke frem som de viktigste for meg.
Har vist mental styrke
Psyken til Jónsson er noe av det som har imponert Brann-ledelsen i månedene islendingen har vært i Bergen. Og akkurat hans mentale styrke fikk han bruk for etter bortekampen mot Viking. I Stavanger var backen uheldig og udyktig i to situasjoner som ledet til Viking-mål.
– Nå prøver jeg ikke å tenke for mye på det. Hvis jeg blir sint eller irritert hjelper det meg ikke, jeg får ikke gjort noe med det nå. Men selvfølgelig, når jeg ser tilbake på kampen og ser på video prøver jeg å finne ut bedre posisjoner for meg å være i. Rett og slett prøve å lære av feilene og sørge for at det ikke skjer igjen. Ingen leverer perfekt i alle kamper. Selv Messi og Ronaldo har kamper de er mindre gode, men det gjelder å holde det til et absolutt minimum og så få som mulig. Det var en liten dipp for min del, men jeg skal reise meg og komme styrket fra det.
– Jeg var veldig takknemlig for at vi vant den kampen. Siden vi vant kampen tenkte jeg at ikke skulle bli dratt frem, men her sitter du og lager kvalm, så jeg tror jeg aldri skal prate med deg igjen. Haha, neida! Men mer seriøst, det var åpenbart en viktig kamp for oss å vinne som lag, men også for meg personlig ettersom jeg gjorde noen feil som førte til baklengsmål.
Ny konkurrent i 2018
Selv om det meste tyder på at Amin Nouri blir å finne et annet sted enn i Brann når 2018-sesongen sparkes i gang, blir det ikke noe hviling på laurbærene til neste år for Jónsson . For har Brann alt hentet inn en ny konkurrent på høyrebacken, nemlig Taijo Teniste fra Sogndal.
– Både for meg personlig og for laget sin del er det sunt med konkurranse om plassene. Det gjør at man hele tiden presser hverandre til å bli bedre. Jeg skal gjøre det som kreves for å bli nummer 1, den foretrukne. Men klart konkurranse om plassene er både viktig og bra.
Etter lite spilletid på våren og sommeren, fikk Jónsson en etterlengtet sjanse fra start i bortekampen mot Aalesund i august. Islendingen markerte seg tidlig i kampen med et strålende innlegg forut for Branns 1-0-scoring. Men da han skallet sammen med sin landsmann Aron Thrándarson pådro backen seg en hjernerystelse og måtte byttes ut alt etter en drøy halvtime
– Jeg følte meg ok rett etter smellen, men så ble jeg svimmel og kunne ikke se skikkelig på det ene øyet. Legene sjekket meg og sa at jeg ikke kunne fortsette. Det var åpenbart gøy å få starte en kamp, men og bittert og surt å måtte forlate banen så tidlig. Jeg var litt sint etter den kampen, fordi jeg hadde jobbet hardt få å spille, men heldigvis har jeg fått tillit av trenerne i de siste kampene.
Ronaldo er forbildet
Når intervjuet gjennomføres gjenstår ti seriekamper av årets sesong, Brann ligger på tredjeplass, med kun ett poeng opp til 2. plass. Etter en sommer med svake resultater i serien og dobbel cup-exit er det tydelig at humøret blant spillerne er bedre, og det merkes underveis i intervjuet. En nydusjet og opplagt Piotr Leciejewski avbryter intervjuet med et stort smil om munnen:
Hva er dette for noe?!? To gode kamper og mediene er over deg! Piotr går med utgangen, men på vei ut døren kommer han med et siste stikk: Unnskyld, to og en halv gode kamper!
Jónsson tar det hele med et stort smil. Det er tydelig at han er funnet seg godt til rett i Bergen og Brann. Han innrømmer at det kanskje har noe å gjøre med at omgivelsene er ganske like de han var vant til fra Island – bare det at alt er større i Norge. I løpet av høsten flytter Jónssons kjæreste til Bergen for studier på NHH, noe islendingen gleder seg stort til. For som han selv innrømmer, det blir en del FIFA-spilling på fritiden…
Intervjuet avsluttes med et klisjeaktig spørsmål: Hvor er du om fem?
– Som fotballspiller har man alltid store ambisjoner og man ønsker å hele tiden å trakte etter det man ikke har. Jeg håper å være et klart valg på det islandske landslaget og spille profesjonell fotball et sted med en god familie. Og så håper jeg virkelig at jeg er venn med Cristiano Ronaldo, han er kongen.
At islendingen er en stor fan av Real Madrid-spilleren er ikke noe han akkurat legger skjul på.
– Jeg har faktisk en tatovering med CR7 på leggen. Noen kaller meg for en galning, men jeg er bare en stor fan. Jeg håper virkelig å få spille mot Ronaldo snart. Jeg tror det er viktig med forbilder og folk å se opp til. Gilli spilte faktisk mot ham nylig. Jeg håper han klarte å få tak i et eller annet fra Ronaldo, en sokk eller noe!
Skrevet av Kristoffer Berg Husa