Hjemlengsel

[mahalo_nui]

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.
Etter å ha vært Brann-supporter til min hals siden min far tok meg med på Stadion i 1984, kan jeg med glede registrere at det endelig ser realistisk ut med seriegull.
Om Brann slår Lillestrøm i morgen (faktisk i overmorgen for oss i de mer tropiske strøk) er vi i realitet seriemestere. Må faktisk si meg enig med Arne Sandstø i den saken. Alle med en smule kunnskap i matte og tallanalyse kan se at med 15 poengs forsprang i august blir klubben vanskelig å innhente. Dessuten virker det som om Monsamjelden klarer å holde gutta i ørene.

Men så til gråtedelen av det hele. Helt siden jeg som femåring så klubben for første gang (tilgi meg for den sene "oppdagelsen", men den gangen var avstanden fra Os til Bergen enda større enn den er i dag  ;) ), har jeg ventet på at Brann skal vinne serien. Og når de endelig virker å gjøre det, sitter jeg på andre siden av kloden uten muligheter til å delta i feiringen. Det suger virkelig. Konemor er en ting, men Brann er noe helt annet ;)

Får feire for meg selv, tenker jeg. Skremme vettet av øyboerne når jeg løper nedover gaten i Brann-drakten min og vræler "Heia Brann!!!!"  :D

[BrannFa(e)n]

Det å være på Hawaii må vel være en god erstatning?

[tormi]

Gidd sitte på Hawaii å sutre. Ta deg en drink, en sånn en med paraply i og fei over konemor. Beste medisin mot å gå glipp av Brann kamper.


PS: Er litt bitter selv, da jeg ikke skal ha ferie i år heller - eg derimot trøster meg med Brann!  :)

[Langhår]

Uff ja det må være jævlig å ligge på stranden under en palme i solskinnet mens azurblå bølger skyller innover strandlinjen..... :)

Et par paraplydrinker servert i en kokosnøtt døyver vel kanskje smerten en smule?

Spøk til side jeg skjønner hva du mener, bodde selv i en annen del av landet i noen år og savnet av Stadion var stort, selv om det som oftest var bunnstrid og fortvilelse.

[DanielH]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Selv om jeg ikke hadde min stadiondebut før i 1988, som 7-åring i 1-1 kampen mot Djerv 1919, er det ingen ting i hele verden som vil glede meg mer enn et seriegull.

Jeg selger gladelig alt jeg eier for å få råd til å oppleve at en Brannkaptein hever pokalen over hodet, og den påfølgende feiringen. Hvor på kloden jeg befinner meg spiller ingen rolle. Denne dagen skal jeg hjem.
En slik begivenhet kan ikke måles i penger

[Lurkin]

Jeg pleier å få med meg hver eneste hjemmekamp jeg kan. Reiste ikke på ferie i år pga VM og Brann. :( Og når de endelig har mulighet til å heve pokalen i Bergen, hvor er jeg da? I militæret, som jeg tror er enda vanskeligere å slippe unna enn Hawaii.

[esskåbrann1]

Da er vi to. Fått innkallelse til 27 september  :cry:

[dudo]

Søk siviltjeneste!

[Lurkin]

Da er vi to. Fått innkallelse til 27 september  :cry:

[monzilla]

jeg fikk perm grunnet cupfinale. kompanisjefen hadde hatt patourkort på stadion i 20 år :)

[Bataljonen]

Siden militærtjenesten ikke har noe relevans med Brann så stenger vi denne tråden.