Quote from: Charmless Man on May 03, 2010, 08:30:51 AM

da har du ikkje sett mye. Hva skal en gjøre foruten å synge ? Kunne gjort mye verre ting. Eller noe jeg ikke fikk med meg ?

Hva da ? "At Brann vinner serien i år og tar gullet hem igjen ?"
Nei du. Ikke det denne gangen. Brann vinner ikke serien iår. Brann vinner ingenting i år de. Vi er igjen kommet inn i en evig lengsel om gull og glitter. Det skal gå generasjoner igjen før Brann vinner serien igjen.
Er vi heldige får min generasjon oppleve det igjen. Men mest sannsynlig sitter de av min generasjon om 40 år og forteller om hvordan det var å vinne serien og ta gullet hem til Bergen.
Så hva er det da som "skal skje" ?

Jo skal det skje ; At Brann rykker ned? At heisen starter og vi skal befinne oss i en altfor lang elevatortilværelse igjen.? Skal det skje; At Sportsklubben Brann igjen blir synonymt med skandaler og treneravganger på løpende bånd ?
Blir Brann igjen klubben alle ler av og elsker å snakke om når det går skeis? At alle skal si igjen; "hva er det de driver med der borte i Bergen" ?

Ja, og så da ? Vi e kjent , vi har vært der før. Vi har overlevd og vi har blitt sterkere av det.
Nettopp det at i motgang blir man sterkere er sannhetens ord i denne sammenheng.
Når vi tok gullet hem ble vi svakere. Vi ble svakere som Klubb. Vi ble svakere som supportere. Vi stod ikke samlet og ble mer og mer redusert og kraftløse. På Staddaen ble det ikke noe kick å være lenger. Det ble som å være på en hvilken som helst middelmådig arena i Norge.
Ingen motstandere ble lenger skremt av Staddatrollet. Mange var fortsatt stor i kjeften der, men det ble for platt. For patetisk. Det var intet budskap i kjeften på Staddatrollet lenger.
En ble liksom litt ensom sommen med alle de samme som en stod samlet med og tok gullet hem sammen med.

17000 publikummere og 17000 ensome sjeler. Eneste en hadde felles var ønsket om at gullet skulle komme hem enda en gang. At DET skulle skje. Som i 63. Men anstrengelsene og kraften i ønsket om å få gullet hem var borte.
Den kraften , den entusiasmen og alle de anstrengelsene en la ned i åresvis var og er borte nå. Mange som opplevde de gode Mjeldeårene (slapp av- dette er ingen hyllesttråd til Mjelde selv om han er den mest suksessrike treneren vi har hatt) hadde aldri opplevd annet med Brann enn å se pilen peke oppover. De red på en medgangsbølge som ikke så ut til å slutte. Det var liksom altfor fjernt å tenke seg et Brann i sumpen.


Frustrasjonen kommer lettere da en minst er forberedt på den. Og frustrasjonen blir ikke til entusiastisk frustrasjon når en blir frustrert og river seg i håret fordi en blir frustrert på egne vegne og ikke Klubbens.
Mange blir frustrert og sint på situasjonen fordi det påvirker dem personlig . Fordi en opptur med Brann gir så mye mer energi og selvfølelse i det private liv .
Mange ber spillerne blø for drakten , men vi glemmer å blø for den selv om vi frustrerer oss over sorgfulle dager på egne vegne istedetfor på Klubbens vegne. SPORTSKLUBBEN Branns vegne !

Kan vi klare å yte skikkelig for Klubben vår slik vi forlanger av spillerne og trenerne våre ved å vise vi blør for drakten ? At vi legger de personlige agendaer bort og heller gjør en innsats for Brann som klubb, hjerte og livsnerve? Kan det skje at vi som supportere igjen klarer å samle oss rundt Brann og reise oss igjen i fellesskap. At vi kan slå oss på brystet for BRANN OG BERGEN når (hvis) Brann vinner kamper istedetfor å skryte over det for egen vinnings hensikt ?

Går det ? Skal det skje ? Jeg tror det kan skje. Vi har lidenskapen i lidelsen, og den skal vi i år bruke for det den er verdt. Men vi må stå samlet. Ikke skjelle hverandre ut. Opptre som et lag! Ikke bare på banen. Men også på tribunene. På kamdagen/helgen, på vei til Staddaen og i den byen vi til enhver tid befinner oss i. På denne måten kan vi og få spillerne som opprinnelig ikke har den samme lidenskapen i seg fra fødselen av til å føle noe i nærheten det samme som oss. For vårt Kjære SK Brann !

Så skal det skje ? At Brann rykker ned ?
Svaret må definitivt bli et enstemmig NEI! Brann rykker ikke ned. Brann består og skal alltid bestå i toppen av norsk fotball!

Nå er det ny sesong og nye overtroiske ritualer i forbindelse med kamp planlegges. Jeg for min del prøver nå i oppkjøringen og registrerte i dag at nye riyualer i forhold til Haugesundkampen (årets første) nyttet. Da bygger jeg videre på disse.
Skepsissen er i ferd med å bre seg til ny optimisme. Missnøyen er det håp i skal snues til positivitet.

Som en legendarisk Brannsupporter visstnok sa det : "
Det ordner seg- Alltid ! "

"Vi e berømte Brann fra Bergen, Vi vinner ingenting i år (heller). Nei visst faen gjør vi ikkje det som i fjor og år før det. Men SK BRANN alle mann, blod e tjukkere enn vann. Selv om vi rykker ner gir vi alt for Brann for det !